Los Knut Kristiansen Kvilhaug

Knut Kristiansen Kvilhaug f. 1823 d. 1900, son til husmann Kristian Olsen Kvilhaug f. 1788
d. 1865, gifte seg i 1853 med Gjertrud Johannesdotter f. 1831 d. 1924, dotter til husmann Johannes Larssen Lynghaugen f. 1801 d. 1880 og Katrine Eriksdotter f. 1794 d. 1869.

Knut Kristiansen var los under Skudesnæs Lodsoldermandskap. Han vart tilsett som reservelos i 1850 (27 år gammal) og som fast los frå 1867 (44 år gammal). I 1884 (61 år gammal) gjekk han av med pensjon.

 1. Marta Helene Knudsdotter f. 1854 d. 1954

   - gm fiskar Oliver Simonsen f. 1853 d. 1937
   - son til jakteskipper Simon Oliversen Akreøen
    - busett i Oliversbukte - 4 barn:
     Simon Kornelius 1879 | Tomine Amalie f. 1881 | Ludvig Andreas f. 1887
     Knut Jakob f. 1892

 2. Karen Lovise Knutsdotter f. 1857

   - gm fiskar Jørgen Henrik Hjelm Jensen f. 1855 d. 1927
   - busett på Åkraøyne - 10 barn:
     Jens f. 1877 | Janna Karoline f. 1880 | Dortea Helene f. 1883 | Knut f. 1885
     Jørgen Larseus 1888 | Johanna Emilie f. 1891 | Johan Emil f. 1893
     Selma Amalie f. 1896 | Klara Mandine f. 1898 | Ludvig f. 1902

   - reist til Amerika - truleg ugift og død utan etterkommarar.

  4. Johanne Karine Knutsdotter f. 1863 d. 1942

   - gm Rasmus Johan Torgrimsen f. 1858 d. 1944
    - busett på Vikra - 8 barn:
     Gjertrud Tomine f. 1888 | Erik Johannes f. 1889 | Knut f. 1892 | Jakobine f. 1894
     Tobias f. 1896 | Ragnhild Kristine f. 1899 | Kristian Mandius f. 1902 | Rasmus f. 1905

   - ugift - død før 1918

   - ugift - død før 1918

   - ugift - busett på Kvilhaug

Den såkalla losforordninga var vedtatt i 1720 og sett iverk frå og med 1725. Sikkerheten til sjøs var såleis ikkje lenger berre ei privatsak, men ei sak som vedkom det offentlege og til sjuande og sist kogen i Kjøbenhav. Før den tid var det folk som kjende kysten og kystleiene betre enn andre folk, som tok på seg å lose fartøyene i havn. Nå vart kysten delt inn i to overlosdistrikt. Det eine frå Halden til Lindesnæs. Det andre fra Lindesnæs til Vardø. Begge under leiing av ein overlos som fekk rang av kaptein. Overlosdistrikta vart deretter delt inn i mindre losdistrikt under leiing av ein losoldermann. Han førte tilsyn med losane i distriktet og gav si tilråding ved søknad om lospatent.

Etter folketeljinga i 1865 er det 20 losar i Skudesnæs prestegjeld. Gamle Isak Pettersen på 78 år er losoldermann. For å få lospatent måtte ein ha seilt til sjøs og avlagt ein prøve i loskunnskap. Yrket ble ofte kombinert med yrke som fiskar og småbrukar. Losvesenet var delt inn i to overlosdistrikt og fleire mindre losdistrikt under leiing av ein losoldermann.

Peder Andersen 40 år, Kristoffer Andersen 36 år, Elias Andersen 40 år, Simon Jørgensen 46 år, Jetmund Jonassen 43 år, Knut Kristiansen 43 år, Jens Hanssen 43 år, Jacob Torgrimsen 48 år, Gunder Jacobsen 51 år, Ole Haagensen 56 år, Nils Andersen 46 år, Jonas Andersen 46 år, Nils Nilsen 58 år, Bjørn Andersen 45 år, Ole Olsen Beiningen 53 år, Ole Andreas Olsen 59 år, Samuel Olsen 48 år, Oliver Olsen 46 år, Hans Bendiksen 52 år og Lars Valentinsen 44 år.
Isak Pettersen 78 år står oppført som losoldermann, Lars Olsen 75 år som lospensjonist og Anna Malena Knudsdotter 83 år og Johanne Danielsdotter 48 år som lospensjonist/enker.

Utskrift av protokoll Skudesnæs Lodsoldermandskab Knut Christiansen født på Kvilhaug 6. juli 1823. Tilhørende Ferkingstad - Kvilhaug Lodsstation. Ansatt som reservelods 23/7 1850 - Utlevert kvarantæneflag i 1850. Ansatt som fast lods 9/8 1867. Oppgitt bruttofortjeneste ved Lodsing ( utskrift fra seks år): 35 speciedaler i 1857 - 27 speciedaler i 1862 - 35 speciedaler i 1864 40 speciedaler i 1872 - 87 speciedaler i 1873 - 372 kroner i 1877. Innlevert lodsbog og kvitteringsbog 30/7 1883. Avgått som lods 1/11 1884 paa grund af alderdomssvaghed. Tilstått årlig pension kroner 118,- fra 1. november 1884. Avgaaet ved døden den 21. desember 1900. Enken erholdt kroner 16,50 i kvartalet fra 22/12 1900.

- Losene lever av å møte fartøyer utenfor skjærgården og føre dem trygt i havn, skriv Svein Molaug i Norges Kulturhistorie, bind 3. - Det var bygget lévarder på utkikkshøyder. Der sto losene på vakt. Ved siden av varden var ofte hugget en kompassrose i berget. Når losen fikk se mastetoppen av et fartøy stige opp av horisonten, tok han en peiling og kontrollerte den med kompassrosen. Så sprang han ned til båten og fikk med seg losgutten. Der nede ved sjøen kunne han ikke se fartøyet, for det var skjult bak horisonten. Retningen hadde han, så de to seilte så hardt de kunne. De visste at fartøyet var sett av andre loser som også var på vei ut. Den som kom først fram, fikk losingen. Det var ofte ren kappseiling. Det var den såkalte kapring. Losen måtte springe fra båten opp på fartøyet, og losgutten måtte seile alene hjem. For å sikre seg inntekter, sto losene ofte langt til havs i håp om at det skulle dukke opp et fartøy som skulle ha los. Båtene var åpne, og blåste det opp, hendte det at de ble fylt av en brottsjø og sank. Det var et uhyggelig antall loser som omkom på sjøen, og den som giftet seg med en los, måtte regne med å bli enke før eller senere.

Ved folketeljinga i 1865 er det registrert 5 personar på husmannsplassen til losen på Kvilhaug: Knud Kristiansen 43 år, husfader, lods og husmand uden jord. Gjertrud Johannesdotter, 33 år, hans kone. Karen Lovise 9 år, deres datter. Kristian 6 år, deres søn. Johanne 3 år, deres datter. Marta Helene Knudsdotter 12 år, eldste dotter deira er i folketeljinga i 1865 registrert som fosterdatter hjå moster si på Nedre Liknes, Anna Marta Johannesdotter 37 år gm Torbjørn Rasmussen 37 år.