|
Den unge telegrafisten tar tak i et tau og firer seg ned langs skuesiden. Han legger på svøm mot nærmeste livbåt, og blir halt opp fra oljehavet. Av en besetning på 52 mann befinner det seg 40 mann ombord i de to livbåtene. 12 har altså omkommet under torpederingen. Plutselig bryter et enormt uhyre havoverflaten. En japansk ubåt kommer mot dem, og beordrer dem opp til skutesiden. - Oppgi skipets navn og nasjonalitet! roper en av offiserene på ubåten, på godt amerikansk. Hovedkanonen på ubåten er rettet mot det hjelpeløse mannskapet ombord i de to livbåtene. - Alcides av Norge, svarer 2. styrmann Odvar Olsen. Han er den eneste av offiserene som har offiserslue. - Kapteinen beordres om å gi seg til kjenne! Ubåtmannskapet kaster ut en line. En av offiserene på ubåten gir kapteinen ordre om å feste linen rundt livet. Arne Karlsen blir halt ombord i ubåten. Det er ensbetydende med døden. Ombord i livbåten har de i hvert fall en ørliten sjanse til å bli plukket opp av andre allierte fartøyer. Neste mann som blir plukket ut er 2. styrmann Odvar Olsen. - The radio officer! Johan Arthur Johansen er den siste som blir halt ombord i ubåten. De tre norske skipsoffiserene blir beordret under dekk. Ubåtkapteinen har sikret seg 3 offiserer til nærmere forhør. Ordren av 20. mars 1943, gjeldende for den japanske marine, kan iverksettes. De to livbåtene blir skjøvet ut fra skipssiden. Mannskapet begynner å ro bort fra ubåten under ledelse av 1. styrmann Johan Fahlstrøm. Plutselig åpner ubåten ild. Blobadet er i gang. Livbåtene blir smadret. Hele mannskapet blir massakrert. De 37 som håpet og trodde på livet, møtte døden. De 3 som trodde at alt håp var ute, overlevde massakren og kom hjem fra japansk fangenskap da krigen var slutt. |
|||||||
| Jostein Simonsen (LA5UJ) © 2002 |