De siste 15 minuttene i radiorommet på «Titanic»

Mandag 15. april 1912. Klokken er 0205. To timer og fem minutter over midnatt. Kaptein Edward Smith kommer inn i radiorommet. Samtidig låres siste livbåt med kvinner og barn langs skutesiden. En håndfull menn strever med å få løs de to klappbåtene over offiserslugarene.
   Det er to timer og 25 minutter siden Titanic kolliderte med isfjellet, og en time og 50 minutter siden Phillips sendte den første nødmeldingen ut over eteren.
   Men nå er senderen nesten død. Det er ikke mange watt som nå blir tilført antennen, men Phillips sitter fremdeles bøyd over morsenøkkelen.
   - CQD, SOS. Hvor blir det av Olympic og Carpathia? tenker han. Og Californian? Plutselig kommer han til å tenke på Californian. At han hadde bedt telegrafisten på Californian holde kjeft og ikke forstyrre ham, da han pluselig brøt inn og ødela sendingen for ham, mens han var opptatt med alle telegrammene til Cape Race. Var ikke det klokken 2300, 40 minutter før kollisjonen med isfjellet? Og var det ikke en ny ismeding telegrafisten på Californian hadde prøvd å sende ham? Jo, det var visst det. Han husker at signalene hennes hadde vært overdøvende sterke. Hun kunne ikke ha vært langt unna? Men hvorfor hadde hun ikke svart på noen av CQD-meldingene hans?
   Kapteinen prøver å understreke at de har gjort sin plikt, fullt ut. - Forlat nå radiorommet, sier han. - Nå er det ikke mer vi kan gjøre. Nå må hver mann ta vare på seg selv...
   Phillips ser opp på ham et kort øyeblikk. Men så bøyer han seg igjen over morsenøkkelen.
  - CQD, SOS, SOS, MGY kaller. MGY er Titanics kallesignal.
   - Ta vare på Dere selv, gjentar kapteinen. - Jeg løser Dere fra alle Deres plikter.
   Phillips svarer ikke. Bride nikker.
   - Det er ikke mer vi kan gjøre nå. Kommandotonen er lagt bort. Nå snakker han rolig, langsomt og kanskje litt fjernt til de unge telegrafistene, som en livstrett gammel mann, som vet at tiden er i ferd med å løpe ut for hans vedkommende, men som også vet at de som kommer etter, må gå videre: - Ta vare på Dere selv. Det er bare slik det er nå, når det ikke er mer vi kan gjøre. Hver og en må ta vare på seg selv nå...
   Kaptein Edward Smith forlater radiorommet og går med tunge skritt tilbake til broen. Den skyfrie himmelen, uten måne, gnistrer fremdeles av stjerner...
   - Jeg tar bare en kjapp tur ut og ser hva som skjer, sier Bride til Phillips. Sjøen vasker over båtdekket. En styrmann og en håndfull menn prøver å velte klappbåten på styrbord side over offiserslugarene på sjøen, mens et par rikinger, som trolig har holdt til i en av luksus-suitene, rolig står og ser på. Bride husker at assistentpurser Barker har fortalt ham hva det koster å reise fra England til Amerika i en av disse luksus-suitene, og har kjapt regnet ut at han måtte ha jobbet i 18 år som 2.telegrafist ombord i Titanic for å tjene nok til en slik billett.
   - Men jeg ville ikke ha byttet, sier han til seg selv, mens han ser opp mot stjernehimmelen. Han er kry av å være radiotelegrafist, og vet at han er med på noe spennende, noe som videre framover vil utvikle seg til noe som ingen i dag, selv ikke Marconi, har oversikten over.
   Det er kaldt ute på båtdekket. Temperaturen er maks en pluss grad. Kanskje han burde ha hulpet til med klappbåten? Nei. Hans jobb er å assistere Phillips så lenge det er en gnist igjen i apparatene.
   - Det var kalt ute, sier han i det han kommer inn i radiorommet og lukker døren bak seg. På en måte har det enda ikke helt gått opp for ham at dette kan være slutten, også for ham selv, selv om det er han som har løpt fram og tilbake mellom radiorommet og broen med alle meldingene etter at de kolliderte med isfjellet, og har sett og hørt både kapteinens og styrmennenes bekymringer over utviklingen.
   - OK, sier han til seg selv og Phillips, som fremdeles henger over morsenøkkelen. - Vi får visst ta på oss livbeltene. Han leter fram de to redningsvestene. Knytter den ene på Phillips og den andre på seg selv.
- Se så, sier han. - Nå er i hvert fall det gjort. Han kjenner seg pigg og i god form. Siden han gikk av vakt klokken 2000, en halv time etter at de mottok den første ismeldingen fra Californian, og til han våknet like etter kollisjonen med isfjellet, uten at han merket noe til selve sammenstøtet, hadde han i hvert fall fått et par timers god søvn.

14. og 15. april 1912

1930. Californian melder om is
 - posisjon 42.03N 49.09W
 - ismeldingen bringes til broen.
 - Titanic går med 22½ knops fart.
2300. Ny ismelding fra Californian.
 - signalene er overdøvende sterke.
 - Phillips ekspederer telegrammer.
 - ber Californian ikke forstyrre.
 - Californian stopper sendingen.
2335 Telegrafisten på Californian
 - går av vakt og går til kjøys.
2340. Titanic kolliderer med isfjell.
 - posisjon 41.46N 50.14W.
0005. Kapteinen gir ordre om å
 - purre mannskap og passasjerer
 - og gjøre livbåtene klare til låring.
0015. CQD (rop om hjelp) sendes.
 - Cape Race hører Titanic.
 - også La Provence og Frankfurt.
 - og Mount Temple og Ypiranga.
 - Carpathia hører Titanic.
0030. Carpathia legger om kursen
 - og går med full fart mot Titanic.
0045. Første nødrakett sendes opp.
  - styrmannen på Californian ser
    lyset fra raketten, men oppfatter
    ikke alvoret i situasjonen.
 - første livbåt settes på sjøen.
 - Phillips prøver SOS (det nye nød-
   signalet) for første gang.
 - kaller på søsterskipet Olympic.
0100. Olympic svarer Titanic.
0140. Siste nødrakett sendes opp.
0205. Siste livbåt settes på sjøen.
0210. Siste CQD fra Titanic.
0218. Strømmen ombord har gått.
 - telegrafistene forlater radiorommet.
0220. Titanic synker.
0330. Raketter fra Carpathia
  - observeres fra livbåtene.
0410. Overlevende i første livbåt
 - tas ombord i Carpathia. 
0830. Overlevende i siste livbåt
 - hvor blant andre Harold Bride er
 - tas ombord i Carpathia.
0850. Carpathia setter kurs for
 - New York med 705 overlevende
   fra Titanic ombord.

Alec Bagot Remembers

- Having reached the advanced age of eighteen I had also reached the exalted height of becoming the junior Marconi operator on the biggest ship in the world - Olympic . Then came one of the world's greatest tragedies in which I was to play a part....
Alec Bagot (1893-1968) var 19 år og 2.telegrafist ombord i Olympic da søsterskipet Titanic kolliderte med isfjellet og sank 14. og 15. april 1912.
Klikk på bildet og les den spennende bretningen til Alec Bagot.

En gammel annonse for uniforms-effekter for marconi-telegrafister.

 Mer om Titanic

Titanic gikk på isfjellet klokken. En halv time senere begynte Phillips å sende ut de første nødsignalene. Klokken 0220 synker Titanic.
1522 mennesker omkom. 705 overlevde katastrofen, blant dem den 22 år gamle marconi telegrafisten Harold Sidney Bride. John Georg (Jack) Phillips omkom.

Det er laget flere filmer om Titanic. En av de mest kjente er:
«Titanic» fra 1997, med Leonardo Di Caprio og Kate Wimslet i hoved-rollene som Jack og Rose.

Det er de elektromagnetiske bølgene og deres forplantning gjennom eteren som danner det fundamentale grunnlaget for all radioteknikk.

Fra sendestasjonens antenne på land eller ombord på et skip eller fly, forplanter de elektromagnetiske bølgene seg gjennom eteren og blir oppfanget av lignende antenner på land, ombord på skip eller fly

Når mottakerantennene krysses av elektromagnetiske bølger, vil det oppstå elektriske spenninger og strømmer i antennene. Disse strømmene blir så ledet til mottaker-apparater der de filtreres og omdannes slik at signaler, morsetegn eller tale kan høres i høytaleren.

Og det er dette prinsippet som er fulgt over alt der radioteknikken er tatt i bruk. I kringkastning og televisjon, og i all trådløs telegrafi og telefoni, i kommunikasjon mellom skip, mellom skip og land, ved radiopeiling osv...