kallesignal - navn:

  LA1FH - Gunnar
  LA1SPA - Magnar
  LA1YE - John
  LA2DS - Harald
  LA2EG - Hans Chr
  LB2TB - Lars
  LA2TD - Odd
  LA2YE - Arvid
  LA2YG - Johan
  LA3BH - Per
  LA3DX - Frode
  LA3ERA - Finn
  LA3FL - Per
  LA3QR - Helge
  LA3ZH - Leif
  LA4BDA - Knut
  LA4CK - Henrik
  LA4FG - Oddvar
  LA4PT - Einar
  LB4T - Jan Thore
  LA5AJ - Karl
  LA5DF - Svein
  LA5HE - Ragnar
  LA5UJ - Jostein
  LA5VU - Egil
  LA5ZO - Geir
  LA6AI - Carsten
  LA6CL - Karl
  LA6DT - Inge
  LA6DW - Gerner
  LA6IKA - Svein
  LA6IY - Joar
  LA6JJ - Gunnel
  LA6OIA - Per
  LA6SI - Jarl
  LA6UH - John
  LA7HJ - Svein
  LA7OP - Åge
  LA7SFA - Jan
  LA8LF - Anders
  LA8LS - Steinar
  LA8YRA - Anders
  LA9CJ - Per
  LA9DK - Reidar
  LA9IO - Birger
  LA9IY - Bjørn
  LA9LH - Ragnhild
  LA9SN - Harald

Send meg en e-post hvis du vil bli med på denne lista.

CQ MR CQ MR

QSO treff for ex Radio Offiserer på 3520 ±5 kHz og 7020 ±5 kHz den førse søndagen i måneden fra 1200 UTC til 1300 UTC.

BERGEN RADIO

Bergen radio (LGN) var en av Norges første kystradio-stasjoner. Bergen radio ble offisielt åpnet for trafikk den 1. september 1912. Radio-stasjonen var den første i landet beregnet for korrespondanse med skip på telefoni og telegrafi i mellombølgebåndet.
I 1927 ble tjenesten utvidet til også å omfatte telegram-ekspedisjon i kortbølge-området. Initiativet til dette ble tatt av de ansatte ved stasjonen, som selv konstruerte egen kortbølgesender og antenneutstyr.
Den 11. februar 1927 ekspederte Bergen radio som en av de første stasjoner i verden, det første telegram på HF - fra hvalfangerskipet «Sir James Clark Ross», som befant seg i Rosshavet ca. 7000 kvartmil borte.

Bergen radio (LGN) ble nedlagt 18. mars 2004.
I 2007 ble radiostasjonen fredet. Fredningen omfatter senderbygningens og maskin-husets eksteriør, interiør og maskinutstyr i bygningene, samt mastefundamenter, bardunfester og grunnmurer etter tidligere bygninger. Formålet med fredningen er å ta vare på et kulturminne knyttet til tele-kommunikasjonens historie i Norge.

FRIMERKER

Guglielmo Marconi


Samuel Morse

DISTINKSJONER

WEBMASTER

 Samuel Morse (1791-1872)

- verdens første telegrafist: - konstruerte i 1837 verdens første brukbare elektriske telegrafiapparat. - utarbeidet morsealfabetet (prikker og streker) i 1838. - meldinger kunne nå sendes over store avstander gjennom elektiske ledninger. - morsenøkkelen ble tatt i bruk.

- verdens første telegraflinje ble opprettet mellom Baltimore og Washington i 1844.
- morsealfabetet ble standardisert i 1851.
- telegrafverket ble etablert i 1854 med marineløytnant Carsten Tank Nielsen som leder.
- den første telegraflinjen i Norge ble åpnet 1. januar 1855 mellom Oslo og Drammen.

 Guglielmo Marconi (1874-1937)

- verdens første skipsradiotelegrafist: - sendte i 1895 verdens første trådløse melding gjennom eteren. - sendte i 1901 den første trådløse melding over Atlanterhavet. - opprettet marconiselskapet og leide ut både radiostasjoner og telegrafister, både til skip og kystradiostasjoner. - marconitelegrafistene hadde rettigheter og plikter som skipsoffiserer. - fikk Nobelprisen i fysikk i 1909.

 SOS fra Titanic

Senderen er nesten død. Det er ikke mange watt som nå blir tilført antennen, men Phillips sitter fremdeles bøyd over morsenøkkelen. Hvor blir det av Olympic og Carpathia? tenker han.    Kapteinen prøver å understreke at de har gjort sin plikt, fullt ut. - Forlat nå radiorommet, sier han. - Nå er det ikke mer vi kan gjøre. Nå må hver mann ta vare på seg selv...    Phillips ser opp på ham et kort øyeblikk. Men så bøyer han seg igjen over morsenøkkelen.

 De første norske skip med trådløs radio

Året etter at Marconi hadde sendt den første trådløse melding over Atlanteren, ble et par norske marinefartøyer utstyrt med trådløs radio. De to første norske kystradiostasjonene, Tjøme Radio og Flekkerøy Radio, ble tatt i bruk i 1905.

- Sjømannsskolen i Oslo opprettet en egen linje for utdanning av skipsradiotelegrafister i 1917.
- I 1918 stiftet norske rederier «Det Norske Marconiselskap» og overtok alle radioleiekontrakter på norske skip.
- Samme år vedtok en radiokonferanse arrangert av styrmannsforbudet at radiotelegrafi burde inngå som obligatorisk fag til styrmannseksamen.
- Året etter forkastet imidlertid styrmennenes landsmøte forslaget om at radiotelegrafi skulle inngå som fag i styrmanseksamen.
- Etter hvert fikk flere navigasjonsskolene egne linjer for utdanning av skisradiotelegrafister.
- De første rørsenderne ble installet ombord i norske skip fra 1922.

I 1932 gav Grøndal & Søns Forlag ut boka «Teknisk Håndbok for Radio-telegrafister». I forordet heter det: - Nærværende bok er beregnet på å benyttes som lærebok i apparatbeskrielse ved skibsradiokursene og som håndbok for praktiserende skipsradiotelegrafister.

 Norsk Radiotelegrafist Forening

- I 1926 ble Norsk Radiotelegrafist Forening stiftet med hovedkontor i Bergen og med Ragnar Gade Sørensen som formann. - Året ettet ble foreningens hovedkontor flyttet til Oslo med E Nystrøm som formann. - I 1926 fikk Bergen Radio kortbølgestasjon med direkte samband med skip på alle hav. - Det føste norske kortbølgetelegrammet ble sendt fra «Sir James Clark Ross» i sydishavet og mottatt i Norge 12.2.27. - I 1932 ble hovedkontoret til Norsk Radiotelegrafist Forening igjen flyttet til Bergen med Ragnar Gade Sørensen som formann. - I 1936 gikk Norsk Radiotelegrafist Forening inn i LO og Norsk Sjømannsforbund med 316 telegrafister som medlemmer. - Telegrafist Georg Kjeve ble ansatt ved sjømannsforbundets hovedkontor som forbundets tillitsmann for radiotelegrafistene. - På de fleste handelsskip var det vanlig å seile kombinert styrmann og telegrafist. - Stort sett var det bare passasjerskip i utenriksfart som hadde tilsatt radio-offiser.

- Fra ca 1930 og fram til 1940 ble mange telegrafister tilsatt i kombinerte stilliger som f.eks lettmatros og telegrafist uten retigheter som offiser.

- Under 2. verdenskrig ble det ombord i norske skip i uteniksfart påbudt å holde kontinuerlig radiovakt.
- Behovet for skipsradiotelegrafister økte raskt etter 1940.
- Ved krigsutbruddet i april 1940 var 138 telegrafister påmønstret norske skip i utenriksfart.
- I juni 1943 var tallet 632 telegrafister, 248 norske og 384 utenlandske, de fleste fra Storbritannia.
- I samme tidsrom var mannskapstalet totalt reduser fra 21.631 til 14.856 sjømenn. 
- I 1946 ble telegrafist Elgar Ottersen tilknyttet sjømannsforundet som radioseketær.
- I 1947 ble det i en kjennelse i rikslønnsnemnda fastsatt at det ikke lenger var tillatt å mønstre kombinert telegrafist og underordnet mannskap.
- Alle skipsradotelegrafister ble igjen radio-offiserer, slik de hadde vært det i radiotelegrafiens barndom.
- Yrket som radio-offiser til sjøs hadde sin gullalder fra ca 1940 til ca 1980.

 Massakren i det Indiske hav

 Telegrafisthyra under krigen

Månedshyra for en telegrafist på et norsk skip i 1944 var 350 kroner.
På et tilsvarende amerikansk skip, var månedshyra for en telegrafist 803 kroner.

Hva hadde kapteinen, styrmennene, båtsmannen og matrosene i forhold til en telegrafist? (telegrafisthyra = 100) Kapteinshyra på norske skip var stor samanlingnet med underordnede offiserer og mannskaper.		Stilling	Norsk	Amerikansk
		Kaptein	354	207
		1.styrmann	178	138
		2.styrmann	133	117
		3.styrmann	101	107
		Telegrafist	100	100
		Båtsmann	78	62
		Matros	73	55

Fra høsten 1959 til sommeren 1961 var jeg telegrafist ombord i "Anna Odland". Etter det var jeg telegrafist ombord i "Providence", fra høsten 1961 til sommeren 1963. Ei heller kort sjømannskarriere.

"Anna Odland" tilhørte rederiet Jacob Odland S.S i Haugesund. Hun ble sjøsatt i Bremen i 1939 og seilte under hele krigen uten uhell.
"Anna Odland" var 4.980 BRT, 2.991 NRT og 8.700 TDW. Motorkraften var 3.400 BHK, marsjfarten 13 knop og kallesignalet LKHO.

Høsten 1960 (mens jeg var telegrafist ombord) ble hun omdøpt til "Prosper".
I 1964 ble "Anna Odland" solgt til Solstad Rederi AS og omdøpt til "Soldrott". I 1971 ble hun solgt til Acropol Shipping og omdøpt til "Elissavette". Solgt til Sheraton Shipping i 1975. Omdøpt til "Interamity" i 1977. Kjøpt tilbake til Acropol Shipping i 1978. Opphugget i Pakistan i 1979.

Gjennom 150 år har telegrafisten hatt en sentral oppgave som budbringer. Nå finnes det andre måter å kommunisere på. For å minnes denne viktige yrkesgruppa har Gudmund Solstad skrevet «Telegrafisten 1855-2005». Boka er utgitt på eget forlag. Hvis du er interessert i å kjøpe boka, kan du sende en e-post til gudmuso@online.no.

 500 kHz - et maritimt symbol

I nesten 100 år har skip i rom sjø og kystradiostasjoner verden rundt holdt lyttevakt på 500 kHz. Men nå er det flere år siden den siste skipsradiotelegrafisten gikk i land. Og i 1999 opphørte også kystradiostasjonenes lyttevakt på 500 kHz.

Å ta vare på historien og minnes hva nødfrekvensen 500 kHz har betydd for skip og sjø-farende, er et internasjonalt ansvar som det spesielt påhviler Norge og andre store sjøfarts-nasjoner å igangsette, slik at våre etterkommere kan få et innblikk i hvordan tjenesten ble utført i det forgangne århundre.

Det er ex radio offiser Hans Chr. Haaland, LA2EG som har tatt initiativet og satt denne saken på dagsorden. Han forestlår at:

- 500 kHz bevares ved å allokere den som en operativ minne- eller museumsfrekvens.
- 500 kHz aktiviseres i forbindelse med maritime og radio historiske markeringer.
- 500 kHz aktiviseres fra maritime historiske og museale installasjoner på sjø og land og for    ikke kommersielle formål.
- 500 kHz opereres av kvalifisert og lisensiert personell med kjennskap til de prosedyrer    som tidligere ble benyttet på nød og kallefrekvensen.

La oss ta vare på historien om vår maritime radio fortid i respekt og erkjennelse også for dem som utførte tjenesten. På kunnskapen om vår fortid bygger vi vår framtid.

Frisk bris (10) = 36 km/h - Liten kuling (12) = 43 km/h - Stiv kuling (15) = 54 km/h - Sterk kuling (20) = 72 km/h - Liten storm (22) = 79 km/h - Full storm (25) = 90 km/h

Etter at jeg gikk i land fra bulkskipet, MS «Proividence» (JXGC) og etter avsluttet førstegangstjeneste i sjøforsvaret, blant annet som gnist ombord i jageren, KNM «Bergen», ble jeg landkrabbe og fikk lisens som radioamatør i 1964.

Midt på 60-tallet bygget jeg en HW-100. Flyttet fra Karmøy til Vindafjord i 1969. Rigget gradvis ned fra 1973. Gikk QRT et par år senere. Deltok i noen år under Speidernes Radio Jamboree. Gikk helt QRT på slutten av 70-talet.

Høsten 2005 ble jeg QRV igjen med en IC-718. Høsten 2008 kjøpte jeg også en IC-756. Og fra høsten 2009 var jeg QRV fra Karmøy med IC-718 og fra hjemme-QTH Vikedal i Vindafjord med IC-756.

Våren 2012 rigget jeg ned i Vikedal og flyttet tilbake til Åkrehamn på Karmøy. Antennen her er en 5,1 meter Hy-Gain-18VS, uten spole, balun (1:4) 2 radialer av aluminiumsrør, tilpasninger, stige og coax, montert på balkongen, 3 meter over bakken. Jeg kjører for det meste CW og PSK. En skjelden gang SSB og RTTY.

Med denne antennen og IC-756 (100 W) har jeg kjørt alle seks kontinenter:

10M: EU AF AS NA SA 12M: EU AF AS NA SA 15M: EU AF AS NA SA OC 17M: EU AF AS NA SA OC 20M: EU AF AS NA SA 30M: EU AF AS NA 40M: EU SA

Antennen skal tåle en vindhastighet på 35 m/s. Men for å være føre var: Når storm (22 m/s eller mer) er i vente, firer jeg element 2 og 3 ned i elemednt 1, slik at bare det øverste og nederste elementet (4 og 1) svinger i stormen.

Jeg svarer på alle eQSL-kort og QSL-kort på papir.

- eQSL fra LA5ZO. Geir har også vært telegrafist på MS «Proividence» (JXGC).

- eQSL fra G4CMQ.

- e-QSL fra OZ1HPS på Svalbard.

- eQSL fra VO1OR.

- eQSL fra IOTA-EU-129 Lighthouse.

- eQSL fra JH7VHZ.

- eQSL fra CT9F. Et av mange frikort å velge mellom på www.eQSL.cc...

Har du 100 QSL-kort fra 100 ulike land, kan du søke om DXCC-diplomet (verdens mest populære diplom). Men husk at ARRL ikke godkjenner eQSL-kort for sitt DXCC-diplom. Det gjør imidlertid CQ...

CQ DX Awards CQ WAZ Awards CQ WPX Awards CQ USA-CA Awards

For å kunne søke om dette Diplomet må du ha kjørt QSO med amatører fra europeiske land tilsvarende minst 100 poeng. Hvert kjørt europeisk land teller ett poeng pr. band og kalenderår. QSO'er eldre enn fem år teller ikke med.

Europa-300-PLAKETTENN krever 300 poeng. Da teller hvert land en gang pr. band. Men ikke pr. kalenderår.

For å kunne søke om dette diplomet må du ha kjørt QSO med amatører fra minst 40 europeiske land, tilsvarende mist 100 poeng. Hvert kjørt land teller ett poeng pr. band, max fem poeng. Diplomet blir utgitt i tre klasser, 40 land 100 poeng, 50 land 150 poeng, 60 land 200 poeng.

WAE-TOP-PLAKETTEN krever 70 land og 300 poeng, max 5 band pr. land.

For å kunne søke om dette diplomet må du ha kjørt QSO tilsvarende minst 50 poeng i et og samme kalenderår, 30 poeng med DX-land og 20 poeng med land i Europa. Hver QSO teller ett poeng (10M-40M) og to poeng (80M-160M).

Kravet til EU-DX-1000-PLAKETTEN er 1000 poeng (minst 50 pr. kalenderår).