kallesignal - navn:
LA1FH - Gunnar
LA1SPA - Magnar
LA1YE - John
LA2DS - Harald
LA2EG - Hans Chr
LB2TB - Lars
LA2TD - Odd
LA2YE - Arvid
LA2YG - Johan
LA3BH - Per
LA3DX - Frode
LA3ERA - Finn
LA3FL - Per
LA3QR - Helge
LA3ZH - Leif
LA4BDA - Knut
LA4CK - Henrik
LA4FG - Oddvar
LA4PT - Einar
LB4T - Jan Thore
LA5AJ - Karl
LA5DF - Svein
LA5HE - Ragnar
LA5UJ - Jostein
LA5ZO - Geir
LA6AI - Carsten
LA6CL - Karl
LA6DT - Inge
LA6DW - Gerner
LA6IKA - Svein
LA6IY - Joar
LA6JJ - Gunnel
LA6OIA - Per
LA6SI - Jarl
LA6UH - John
LA7HJ - Svein
LA7OP - Åge
LA7SFA - Jan
LA8LF - Anders
LA8LS - Steinar
LA9CJ - Per
LA9DK - Reidar
LA9IO - Birger
LA9IY - Bjørn
LA9LH - Ragnhild
LA9SN - Harald
Send meg en e-post hvis du vil bli med på denne lista.
CQ MR CQ MR
QSO treff for ex Radio Offiserer på 3520 ±5 kHz og 7020 ±5 kHz
den førse søndagen i måneden fra 1200 UTC til 1300 UTC.
MRD DE LA1LGN
Når det gjelder selve radio-operasjonen er det vel bare å konstatere at
forholdene på lørdag 12/4 var elendige og deltakelsen dårlig.
Søndag 13/4 var forholdene og deltakelsen bedre.
Det ble således hele 3 LA-stasjoner i loggen til LA1LGN av totalt 27
kontakter fordelt på 11 land. Alle kjørt på 40m. Vi lyttet sporadisk over
80 og 20, men ingen LA observert der. Resultatet er således ikke noe å
skryte av, men moro var det iallefall.
Selve arrangementet på Bergen Sjøfartsmuseum kan derimot beskrives som en
suksess. Publikums-interesse var også over-veldende og rørende. Jeg
observerte mange gamle gnister av begge kjønn med stjerner i øynene når de
fikk høre kjente morsesignaler, og ikke minst når de selv fikk prøve seg på
nøkkelen og registrere at gamle kunster ikke var glemt.
Spesielt ble jeg imponert av fremmøtet og interessen til to gamle og kjente radio-interesserte venner og radioamatører på
87 og 85.
Bergen Sjøfartsmuseum, hvor Norsk Kystradio Museum avviklet MRD 2008, melder at arrangementet
tilsammen hadde ca 250 besøkende på lørdag og søndag. Mest (184 besøkende) på søndag.
Sjøfartsmuseet regner 50 besøkende som et bra besøk på en vanlig søndag, og da må vi kunne
konkludere med rimelig suksess for denne delen.
Hans Chr./LA2EG
NORSK KYSTRADIO MUSEUM
FRIMERKER

Guglielmo Marconi

Samuel Morse
DISTINKSJONER
WEBMASTER
Jostein Simonsen jos41@live.no
|
|
De første norske skip med trådløs radio
Året etter at Marconi hadde sendt den første trådløse melding over Atlanteren,
ble et par norske marinefartøyer utstyrt med trådløs radio. De to første norske
kystradiostasjonene, Tjøme Radio og Flekkerøy Radio, ble tatt i bruk i 1905.
|

- dampskipet «Sterling»

- hvalkokeriet d/s «Falkland»
|
- Dampskipene «Ellis» og «Preston» av Bergen, ble i 1906 utstyrt med trådløs radio.
- I 1910 opprettet firmaet Storm Bull & Co telegrafikurser for utdannelse av norske radiotelegrafister.
- Dampskipet «Sterling» fikk installert Marconistasjon i 1910.
- Hvalkokeriet d/s «Falkland» fikk installert Marconistasjon i 1912.
- På en internasjonal sikkerhetskonferanse i London i 1914, to år etter at Titanic
forliste og 1522 mennesker omkom, ble det bestemt at alle skip med mer enn 50 personer ombord
skulle ha radio dersom de fjernet seg mer enn 150 kvartmil fra nærmeste kyst.
|
- Sjømannsskolen i Oslo opprettet en egen linje for utdanning av skipsradiotelegrafister i 1917.
- I 1918 stiftet norske rederier «Det Norske Marconiselskap» og overtok alle radioleiekontrakter på norske skip.
- Samme år vedtok en radiokonferanse arrangert av styrmannsforbudet at radiotelegrafi
burde inngå som obligatorisk fag til styrmannseksamen.
- Året etter forkastet imidlertid styrmennenes landsmøte forslaget om at radiotelegrafi skulle inngå som fag i styrmanseksamen.
- Etter hvert fikk flere navigasjonsskolene egne linjer for utdanning av skisradiotelegrafister.
- De første rørsenderne ble installet ombord i norske skip fra 1922.
 |
I 1932 gav Grøndal & Søns Forlag ut boka «Teknisk Håndbok for Radio-telegrafister».
I forordet heter det: - Nærværende bok er beregnet på å benyttes som lærebok i apparatbeskrielse ved skibsradiokursene
og som håndbok for praktiserende skipsradiotelegrafister.
|
Norsk Radiotelegrafist Forening
| - I 1926 ble Norsk Radiotelegrafist Forening stiftet med hovedkontor i Bergen og med
Ragnar Gade Sørensen som formann.
- Året ettet ble foreningens hovedkontor flyttet til Oslo med E Nystrøm som formann.
- I 1926 fikk Bergen Radio kortbølgestasjon med direkte samband med skip på alle hav.
- Det føste norske kortbølgetelegrammet ble sendt fra «Sir James Clark Ross» i sydishavet og mottatt i Norge 12.2.27.
- I 1932 ble hovedkontoret til Norsk Radiotelegrafist Forening igjen flyttet til Bergen med Ragnar Gade Sørensen som formann.
- I 1936 gikk Norsk Radiotelegrafist Forening inn i LO og Norsk Sjømannsforbund med 316 telegrafister som medlemmer.
- Telegrafist Georg Kjeve ble ansatt ved sjømannsforbundets hovedkontor som forbundets tillitsmann for radiotelegrafistene.
- På de fleste handelsskip var det vanlig å seile kombinert styrmann og telegrafist.
- Stort sett var det bare passasjerskip i utenriksfart som hadde tilsatt radio-offiser.
|
- Fra ca 1930 og fram til 1940 ble mange telegrafister tilsatt i kombinerte stilliger som f.eks lettmatros og
telegrafist uten retigheter som offiser.
- Under 2. verdenskrig ble det ombord i norske skip i uteniksfart påbudt å holde kontinuerlig radiovakt.
- Behovet for skipsradiotelegrafister økte raskt etter 1940.
- Ved krigsutbruddet i april 1940 var 138 telegrafister påmønstret norske skip i utenriksfart.
- I juni 1943 var tallet 632 telegrafister, 248 norske og 384 utenlandske, de fleste fra Storbritannia.
- I samme tidsrom var mannskapstalet totalt reduser fra 21.631 til 14.856 sjømenn.
- I 1946 ble telegrafist Elgar Ottersen tilknyttet sjømannsforundet som radioseketær.
- I 1947 ble det i en kjennelse i rikslønnsnemnda fastsatt at det ikke lenger var tillatt å mønstre kombinert
telegrafist og underordnet mannskap.
- Alle skipsradotelegrafister ble igjen radio-offiserer, slik de hadde vært det i radiotelegrafiens barndom.
- Yrket som radio-offiser til sjøs hadde sin gullalder fra ca 1940 til ca 1980.

- faksimile av tittelvignetten på medlemsbladet til Norsk Radiotelegrafist Forening.
| Trym
kaller Venus - en
novelle fra virkeligheten |

Ragnar Gade Sørensen
Telegrafisten på Venus
|
- Vi synker langsomt, telegraferer Rolf
Brox fra radiorommet på "Trym", en
liten trehytte på seks kvadratmeter i akterkant
av båtdekket. - Er det noen der ute som kan
hjelpe oss?
- "Venus" er på vei,
svarer Utsira Radio. - Seks timer unna. Send nye
peilesignaler.
- OK, kvitterer Rolf Brox. Med
jevne mellomrom sender han SOS etterfulgt av
"Tryms" kallesignal, LCKS og
peilestreker.
- Signalene fra "Trym"
kommer inn, melder Gade Sørensen til vakthavende
styrmann i telefonen som forbinder radiorommet
med broen. Det er så vidt han kan høre de svake
signalen fra "Trym"s gnistsender. - Jeg
har allerede begynt å peile... |
Massakren i det Indiske hav

Johan Arthur Johansen
Telegrafisten på Alcides
|
Motortankeren Alcides av Oslo befinner seg i Det
Indiske hav. Klokken er 1030.
Fire torpedoer braker plutselig inn i skutesiden. Den første treffer midskipsbygningen, den andre maskinrommet,
den tredje akterpiggen, mens den fjerde smeller inn i ammunisjons-lageret.
En søyle av røyk og olje står himmelhøyt over akterskipet.
Hovedsenderen og nødsenderen lar
seg ikke starte. Krafttilførselen er brutt. Den
24 år gamle skipsradiotelegrafisten, Johan
Arthur Johansen, griper fatt i lerretsposen med
kodebøker og blylodd. Han løper ut på
brovingen og kaster lerettsposen over bord. Kodebøkene
må for alt i verden ikke komme i fiendens hender.
|
Telegrafisthyra under krigen
Månedshyra for en
telegrafist på et norsk skip i 1944 var
350 kroner.
På et tilsvarende amerikansk skip, var
månedshyra for en telegrafist 803
kroner.
Hva hadde kapteinen,
styrmennene,
båtsmannen
og matrosene
i forhold til en telegrafist?
(telegrafisthyra = 100)
Kapteinshyra på norske skip var stor samanlingnet med underordnede offiserer og mannskaper.
|
Stilling
|
Norsk
|
Amerikansk
|
| Kaptein
|
354
|
207
|
| 1.styrmann
|
178
|
138
|
| 2.styrmann
|
133
|
117
|
| 3.styrmann
|
101
|
107
|
| Telegrafist
|
100
|
100
|
| Båtsmann
|
78
|
62
|
| Matros
|
73
|
55
|
Fra høsten 1959 til sommeren 1961 var jeg telegrafist ombord i "Anna Odland".
Etter det var jeg telegrafist ombord i "Providence", fra høsten 1961 til sommeren 1963.
Ei heller kort sjømannskarriere.
"Anna Odland" tilhørte rederiet Jacob Odland S.S i Haugesund.
Hun ble sjøsatt i Bremen i 1939 og seilte under hele krigen uten uhell.
"Anna Odland" var 4.980 BRT, 2.991 NRT og 8.700 TDW.
Motorkraften var 3.400 BHK, marsjfarten 13 knop og kallesignalet LKHO.
Høsten 1960 (mens jeg var telegrafist ombord) ble hun omdøpt til "Prosper".
I 1964 ble "Anna Odland" solgt til Solstad Rederi AS og omdøpt til "Soldrott".
I 1971 ble hun solgt til Acropol Shipping og omdøpt til "Elissavette".
Solgt til Sheraton Shipping i 1975. Omdøpt til "Interamity" i 1977.
Kjøpt tilbake til Acropol Shipping i 1978. Opphugget i Pakistan i 1979.
Gjennom 150 år har telegrafisten hatt en sentral oppgave som budbringer.
Nå finnes det andre måter å kommunisere på.
For å minnes denne viktige yrkesgruppa har Gudmund Solstad skrevet
«Telegrafisten 1855-2005».
Boka er utgitt på eget forlag. Hvis du er interessert i å kjøpe boka, kan du sende en e-post til
gudmuso@online.no.
500 kHz - et maritimt symbol
I nesten 100 år har skip i rom sjø og
kystradiostasjoner verden rundt holdt lyttevakt på 500 kHz.
Men nå er det flere år siden den siste skipsradiotelegrafisten gikk i land.
Og i 1999 opphørte også kystradiostasjonenes lyttevakt på 500 kHz.
Å ta vare på historien og minnes hva nødfrekvensen 500 kHz har betydd for skip og sjø-farende,
er et internasjonalt ansvar som det spesielt påhviler Norge og andre store sjøfarts-nasjoner å igangsette,
slik at våre etterkommere kan få et innblikk i hvordan tjenesten ble utført i det forgangne århundre.
Det er ex radio offiser Hans Chr. Haaland, LA2EG som har tatt initiativet
og satt denne saken på dagsorden. Han forestlår at:
- 500 kHz bevares ved å allokere den som en operativ minne- eller museumsfrekvens.
- 500 kHz aktiviseres i forbindelse med maritime og radio historiske markeringer.
- 500 kHz aktiviseres fra maritime historiske og museale installasjoner på sjø og land og for
ikke kommersielle formål.
- 500 kHz opereres av kvalifisert og lisensiert personell med kjennskap til de prosedyrer
som tidligere ble benyttet på nød og kallefrekvensen.
La oss ta vare på historien om vår maritime radio fortid i respekt og erkjennelse også for dem som utførte tjenesten.
På kunnskapen om vår fortid bygger vi vår framtid.
Frisk bris (10) = 36 km/h - Liten kuling (12) = 43 km/h - Stiv kuling (15) = 54 km/h - Sterk kuling (20) = 72 km/h
- Liten storm (22) = 79 km/h - Full storm (25) = 90 km/h
Jostein Simonsen (LA5UJ) © 2007
|
|
Høsten 2005 kjøpte jeg en brukt IC-718 og ble igjen QRV.
Høsten 2008 kjøpte jeg også en brukt IC-756.
Høsten 2009 ble jeg også QRV fra Karmøy.
Ellers består riggen av en 85 meter Loop i Vikedal og en 5(+) meter Vertical/GP på Karmøy.
På CW bruker jeg en Kent håndnøkkel.
|
|
For å kunne søke om dette Diplomet må du ha kjørt QSO med amatører fra europeiske land tilsvarende minst 100 poeng.
Hvert kjørt europeisk land teller ett poeng pr. band og kalenderår.
QSO'er eldre enn fem år teller ikke med.
Europa-300-PLAKETTENN krever 300 poeng. Da teller hvert land en gang pr. band. Men ikke pr. kalenderår.
For å kunne søke om dette diplomet må du ha kjørt QSO med amatører fra minst 40 europeiske land, tilsvarende mist 100 poeng.
Hvert kjørt land teller ett poeng pr. band, max fem poeng.
Diplomet blir utgitt i tre klasser, 40 land 100 poeng, 50 land 150 poeng, 60 land 200 poeng.
WAE-TOP-PLAKETTEN krever 70 land og 300 poeng, max 5 band pr. land.
>
For å kunne søke om dette diplomet må du ha kjørt QSO tilsvarende minst 50 poeng i et og samme kalenderår,
30 poeng med DX-land og 20 poeng med land i Europa.
Hver QSO teller ett poeng (10M-40M) og to poeng (80M-160M).
Kravet til EU-DX-1000-PLAKETTEN er 1000 poeng (minst 50 pr. kalenderår).
|